Rett før jul fikk vi den beste julegaven man kan tenke seg! Som en litt småfrustrert familie på 4, trykt inni en liten kjellerleilighet med alt en familie på den størrelsen trenger, visste vi at vi måtte finne oss noe større. Noe som rommet alle sammen og som man fikk puste i. Kjelleren til mamma hadde vært topp de årene vi har bodd her. For 4 år siden kom vi for å bo her et år, og til tross for litt lite kjøkken og det faktum at man bor under bakkenivå, har vi hatt det veldig fint. Så fint at vi ble værende. Men da lille frøken surprise overraskende meldte sin ankomst et par år senere innså vi at kjeller`n, den ble litt i det minste laget. Jakten var igang. Og vel, det varte ikke lenge før vi innså at markedet var ikke helt på vår side. Husene her var dyre og de som var til overkommelig pris, forsvant nærmest før det ble holdt visning.
Men så plutselig fikk jeg melding av min gode venninne rett før jul. Etter mange år med noe som så ut til å være nyttesløs overtalelse til å få oss tilbake til bygda, var ho på randen til å gi opp tror jeg. Men et siste lille stikk måtte ho komme med. Og for et stikk! For der var det, drømmehuset! Et lite rødt hus, med en koselig tomt, liten låve, sjarmerende vinkler og flott beliggenhet. Midt i blinken for oss. Også var det jo i hjembygda, fagre Seljord! Å, som jeg har savnet bygda mi. Det fineste sted på jord. Ja, hvertfall for meg. Et harry sted for noen kanskje, da det ofte assosieres med ulike festivaler og fesjå, men hei, harry arrangement = yrende liv av ymse karakter og det skal man ikke kimse av. Så etter en visning på huset, ja da var vi sikre! Vi måtte legge inn bud. Alle som har kjøpt hus, kjenner igjen den kvalmende nervøs følelsen når man sitter og venter på telefon fra megler. Minuttene går og man klarer knapt konsentrere seg. Også ringer det, og den slurken med kaffe man akkurat tok setter seg i feil rør og hjertet holder på å hoppe ut av brystet. Vel, long story short, etter en runde som var mer enn intens nok for meg, fikk vi tilslag og huset ble vårt. Det lille, røde huset på landet <3 For meg er det ekstra spesielt da min oldefar har bodd der og huset har vært i familien i generasjoner. Da er det ekstra stas å skulle flytte hjem!
Så nå starter eventyret, eller kaoset som jeg heller vil kalle det. Vi får nøkler neste helg og da setter vi igang å bygge om innvendig. Og jeg tenkte å dele prosessen med dere. Litt for vår egen del også, så vi kan se tilbake på noe som helt sikkert blir både slitsomt, men også morsomt. Det er mye som skal planlegges og gjøres, men heldigvis har vi mye god hjelp. Setter meg ned seinere og legger ut litt førbilder og litt om planene. Jeg kan hverken love flere innlegg daglig eller høy glamfaktor på denne bloggen, men litt rett fra levra virkelighet, det kan jeg love det blir. Så får oppdateringene komme når de kommer. Forhåpentligvis vil dagens teknologi (les: iPhone-app`n) gjøre det litt lettere å dele hva som foregår.
Ha en fin kveld★
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar